Fra tømmerstokk og torv til hyttekos

Sett utenfra kan laftahytter med torvtak fort oppfattes som et forfengelig forsøk på å gjenskape en forgangen fortid eller illusjoner om hvordan det var før. Stikkord som tradisjon, patina, soria-moria, rustikk og bonderomantikk er gjengangere i beskrivelser av slike hytter, og vi har til tider sett heftige mediedebatter om for eksempel arkitekturen på Røkkehytta og hva den signaliserer i forhold til tradisjon og nyutvikling. Uansett er nærhet til natur ofte det sentrale gjennomgangstema for hytter, slik også vår danske kollega påpekte. Men hva er det med hytta som skal bringe oss nærmere naturen? At hytta ligger i uberørt natur som en isolert fjellhytte? At den ligger på et sted som gjør det raskere for oss å komme oss ut i naturen enn det vi vanligvis opplever i vår urbane primærbolig, slik som for eksempel nye leilighetskomplekser med ski in og ski out tilbyr? Kommer vi nærmere naturen på hytta ved å bygge den i pakt med naturen? Eller betyr nærhet til naturen at hytter skal være laget av tilsynelatende naturlige og lite bearbeidede materialer slik som tømmerlaft og torv?

Det finnes helt sikkert flere svar, og ingen av dem trenger å være gjensidig utelukkende. Det vi i hvert fall vet er at Norge er et land rikt på natur. Det innebærer blant annet at vi har rik tilgang på tømmer, noe som gjenspeiles i at de fleste norske bolighus og hytter hovedsakelig bygges med trevirke. Tidligere var det stor etterspørsel etter laftehytter i Norge. I de senere år har økte komfortkrav gjort at bindingsverkshytter har vunnet mer terreng, og også hytter med tykkere laftevegger enn tidligere. En laftehytte bygget i dag er ikke autentisk med gamle laftehytter. Lafteteknikken har ikke stått stille. Istedenfor å lafte med en hel tømmerstokk slik som i ”gamle dager”, lages det gjerne ”illusjoner” av hele tømmerstokker ved å lime sammen delt tømmer. Det var blant annet disse illusjonene som inspirerte vår danske kollega til å skrive: ”Træ: Overalt på messen ser man tømmer og ubehandlet træ. Selv om meget er limet sammen, er der gjort store anstrengelser for at få det til at ligne grove tømmerstokke, som netop er trukket op af elven og afbarket. Denne træfetich har åbnet min øjne for en ny betydning af at bo i skoven. … Skal jeg opsummere er det mest overraskende nordmænds anstrengelser for ikke blot at komme tæt på naturen, men rigtig tæt. Har man savet træet op samler man det igen for at bo i rustikke tømmerstokke.”

Uansett om denne observasjonen fra Mark Vacher handler om fenomenet hytte eller fenomenet messe, inspirerte det meg til å virkelig se på tømmerstokkene som var utstilt, og ta en ekstra runde på messen for å snakke med forhandlere av laftetømmer. Er sammenlimte tømmerstokker bare ment å tjene en illusjon slik at vi liksom kan gjenskape en ”autentisk” rustikk fortid?

Dette spørsmålet førte meg til en interessant samtale med daglig leder Bård Landsem i Øverbygg Norge AS. Jeg lærte at ”tømmerstokker” limt sammen av delt tømmer har flere fordeler: Stokken blir rettere og mer stabil, det blir lettere å tette mellom laftestokkene og i lafteknutene, og den hardeste delen av treverket kan monteres ytterst for å skape en jevn og nesten sprekkfri overflate på ”tømmerstokken”. Fordi det fra politisk hold har vært ønskelig å videreføre laftetradisjoner har bransjeforeningen Norsk laft jobbet frem egne energikrav for laftehytter. Der en heltre laftestokk gir bedre u-verdi gir en limtre laftestokk bedre tetthet. Bransjeforeningen Norsk laft jobber mye med å forbedre kvaliteten på laftestokkene og med å utvikle tekniske løsninger for å sikre bedre tetthet som er viktig blant annet i forhold til energibruk.

Landsem fortalte at det er politisk oppsving for å bruke treverk i offentlige bygg, og at Øverbygg driver utviklingsarbeid for å kunne konstruere offentlige bygg med heltrestokker, blant annet fordi det vil kunne ha positive klima- og energi-konsekvenser. De positive miljøegenskapene ved tømmer understrekes også på deres hjemmeside:

”Tykke tømmervegger gir huset eller hytten en behagelig og jevn temperatur, beskyttet mot ekstrem varme og kulde. Den alternative miljøkostnaden ved å fremstille byggevarer og andre konstruksjonsmaterialer enn tre, som stål, betong, og plast, er betydelig. I tillegg representerer laftebygg et meget forutsigbart og miljøvennlig avfall den dagen, langt inne i fremtiden, at bygget ikke skal stå lenger.

Naturlig ventilasjon
I motsetning til kunstige materialer ”puster” en tømmervegg. ….Undersøkelsene dokumenterer laftehusets effekter på inneklima og dets byggetekniske kvaliteter. Med bakgrunn i disse undersøkelsene anbefaler Øverbygg bruk av naturlig ventilasjon med undertrykk i lafta bygg. Naturlig ventilasjon fra pustende vegger kan erstatte dyre og energikrevende ventilasjonsanlegg.

Naturlig CO2-binding
Bygg i massivtre bidrar positivt gjennom flere ledd i forhold til klima og miljø. Betydelig CO2-binding gjør at man i løpet av ”lagringstiden” på 100 – 200 år kan legge til rette for bærekraftig hogst og planting – og med det få frem CO2-absorberende ungskog. Et tre som råtner eller brennes vil avgi CO2 til atmosfæren, mens man gjennom bygging i massive trekonstruksjoner, som laftebygg, konserverer tømmeret. I løpet av byggets levetid vil man kunne finne frem til langsiktige og varige løsninger for CO2-håndtering” mener altså Øverbygg.

Naturlig tømmer og ”tømmerstokker” kan altså betraktes som verdige miljøkonkurrenter til mer høyteknologiske materialer. Torvtak er en annen måte å få hytta til å gå mer ”i ett med naturen” på, men vi kan ane en litt annen utvikling for torvtakets skjebne. De nye energikravene som skal gjelde for hytter fra 1. august 2009 medfører økt bruk av isolasjon i gulv, vegger og tak uansett om hytta skal bygges på Røros eller på Sørlandet, og uansett om hytta har torv eller annet dekke på taket. Derfor må tradisjonelle torvtak-teknikker kombineres med moderne membraner og isolasjonsmaterialer siden de nye energikravene kun måler isolasjonseffekten av isolasjonamaterialet, og overser isolasjonseffekten fra torva og det snølaget som blir liggende oppå torvtakene. Tradisjonen med torvtak utfordres dermed arkitektonisk fordi tak med både tykke isolasjonsmaterialer og torv vil bli veldig høye. Energistandarder som er lite fleksible og ikke tar høyde for variabel isolasjonsgrad fra torv og snø kan dermed bidra til å redusere torvtak til kun estetikk og tradisjon uten særlig funksjon, mens det faktisk finnes kvaliteter ved torv og laft som det av bygningstekniske årsaker kan være verdt å bringe videre fordi tradisjonell utforming handler om mer enn estetikk og fordi torv og laft er utviklet til å gi oss andre kvaliteter enn bare illusjoner av autentisitet.

Når forskere svermer

I dag har jeg publisert en kort tekst om arbeidsmetoden vi har fulgt denne helgen, såkalt “sverming”, på det fantastisk fine nettstedet forskning.no. Det står kanskje ikke noe revolusjonerende der for de som har lest resten av innleggene vi har skrevet i løpet av helgen, men jeg synes det er en fin oppsummering av hva vi har gjort og hvilket utbytte det er mulig å få ut av en slik arbeidsform.

Fra “den norske hytta” til “norske hytter”

In one of our interviews I was told by the friendly man at the Hedda booth that I look like a typical Hedda customer. This little episode created an unexpected link between the phenomenon I am studying and me. I could be a hytte-owner, couldn’t I? Well, no, I could not, a regular associate professor at NTNU without noteworthy capital cannot afford this kind of hytte.

But the whole thing reminded me of Bourdieu’s writings on distinction. In other contexts I find Bourdieu too sociological and somewhat outdated. I do not want to do any longer what traditional sociologists do: Performing order claiming to describe order. In this respect, I am following Ranciere’s and Latour’s critiques. But in the context of hytter Bourdieu’s sociology may have its virtues because it can be used to perform disorder.

Let me explain: Societies are ordered by different kinds of capital: education, income, social networks etc are defining which position you have within a given society.  Now Bourdieu is saying that economic capital is not necessarily identical with having cultural capital (e.g. having a lot of education) or social capital (e.g. knowing the right people). Rather it is certain combinations of these different kinds of capital which determine which clothes we find disgusting or cool, which furniture we buy, or — which hytte we spend our leisure time in. Hytter, clothes, furniture etc at the same time are markers which we use to position ourselves in society. So, I guess in terms of cultural capital I could be a Hedda customer. In terms of economic capital I could not.

Why is this relevant in the context of hytter? When it comes to hytter there is so much talk about the Norwegian “we” in relation to nature that internal distinctions in terms of education, income and social networks are under-communicated. Maybe this is the change, which this blog hints at in its title: That this “we” is finally meeting its reality, which is much more fragmented than everybody thought. There are people looking like Hedda customers who are not. There are real Norwegians who experience their hytte as a source of stress and inconvenience. There are people who prefer holidays in the mountains with après-ski and exciting nightclubs.And there are also Norwegians with tree fetish nourishing on elk-sausages.

Count me in if you need someone to describe this “new” disorder.

Messer som kvalitetssikrede kilder til forskningsmateriale

På denne messa har vi gjort et lite forskningseksperiment: Vi har studert fenomenet hytte slik det blir presentert på hyttemessa, på samme måte som vi har studert fenomenet bad på verdens største baderomsmesse og båter på båtmessa på Lillestrøm. På de andre messene har jeg eller Thomas gått rundt som ensom forsker og spurt oss frem fra stand til stand. Vi har på en måte kartlagt hvilke muligheter som finnes på markedet, i hvilken retning den teknologiske utviklingen går og hva de ulike aktørene syns om tilstanden i forhold til energi og miljø, politikk og business. Og vi har ikke kommet tomhendt hjem! På denne messa ville vi gå ett skritt videre og teste om ulike forskere fra forskjellige fagfelt og med ulike problemstillinger kunne stimulere og kvalitetssikre hverandres datainnsamling.

En foreløpig konklusjon er at det i hvert fall er mer hyggelig å være flere sammen enn å gå helt alene inn i ukjent farvann. I tillegg til å ha skapt en anledning til å knytte nye kontakter, har jeg faktisk også hatt konkret utbytte av at vi tok kaffepauser sammen for å diskutere inntrykk fra messen. Messen var såpass liten at alle sammen ville ha rukket over hele messen på egen hånd, så vi har ikke hatt spesiell nytte av stordriftsfordeler der vi kunne dele de ulike utstillerne mellom oss. Vi har også hatt ulike interesser og perspektiver på det vi har sett etter, så vi har ikke bidratt til å verifisere hverandres observasjoner. Det jeg derimot har hatt stor nytte av er å diskutere messen ut fra våre ulike ståsteder: En sosiolog, en historiker og en arkitekt som er opptatt av samme fenomen og som har omtrent samme problemstilling ser likevel verden forskjellig, vi fester oss ved ulike ting, og oppfatter kanskje samme stand helt ulikt. I tillegg har vi hatt stor fordel av å ha med oss geografiske utenfra-perspektiver. En tysk sosiolog som har levd 8 år i Norge og en dansk antropolog på helgebesøk kan faktisk hjelpe oss å stille helt nye spørsmål og dermed få et rikere datamateriale fra hyttemessen enn om de ikke hadde vært der! Den beste kvalitetssikring av mitt datamateriale fra messen har faktisk kommet av at vår danske kollega har påpekt ting som han fant helt latterlig og utrolig. Dette trigget litt nasjonalt ”konkurranseinstinkt” fra min side og gjorde at jeg måtte ta en ekstrarunde på messen for å utforske nærmere noe av det som i utgangspunktet ikke virket relevant for mitt forskningsprosjekt om hytter og energi. Jeg kan jo ikke la dansken reise hjem helt uimotsagt på vår ”træfetich … og ny betydning af at bo i skoven”, så mer følger i neste blogg fra hyttemessen;)

At komme rigtig tæt på naturen

Til dagligt forsker jeg i danskeres brug af sommerhuse i Danmark. Derfor har det været en glimrende mulighed for komparation at besøge hyttemessen i Trondhejm. Fritidsboliger i Norge og Danmark har mange ting til fælles. Det gælder ikke mindst udfordringer vedrørende sanitet, opvarmning og security/alarm. Alligevel har besøget været mere eksotisk, end jeg havde forudset.

Skal jeg sammenfatte det eksotiske i få ord, må det være træ, sten og tørret kød.

Træ: Overalt på messen ser man tømmer og ubehandlet træ. Selvom meget er limet sammen, er der gjort store anstrengelser for at få det til at ligne grove tømmerstokke, som netop er trukket op af elven og afbarket. Denne træfetich har åbnet min øjne for en ny betydning af at bo i skoven.

Sten: Allerede udenfor messen møder man de første sten. Det er skiffer som er bemalet med forskellige motiver. Her er elg på sten, laks på sten og trold på sten. Inde i messehalen er der også sten. Eller rettere noget der ligner sten. Her sælges ”håndlaget fjell og stein”, som er et produkt, der vejer ganske lidt og derfor kan anvendes til at opføre rustikke konstruktioner indendørs. Eksempelvis er det muligt at opføre en pejs eller et badekar på første sal, som i ægte sten ville veje omkring 2 tons. Nu kan man med andre ord montere et halvt fjell inden i hytten uden at være bange for at gulvet styrter sammen.

Finnes ikke i Danmark...

Tørret kød: Mens limet træ og håndlavet fjell måske kalder på en smule ironi er messens tilbud af tørret, speget og røget kød en sand nydelse. Det har som dansk antropolog været en fornøjelse at smage elg, hjort, ren, lam og spæk krydret med blåbær og urter. I modsætning til øjet, som kan  have svært ved at skelne den ene type træ fra den anden eller afgøre om sten er håndlavet eller ej, er munden og maven ikke i tvivl – her får man smag for norsk hytteliv.

Skal jeg opsummere er det mest overraskende nordmænds anstrengelser for ikke blot at komme tæt på naturen, men rigtig tæt. Har man savet træet op samler man det igen for at bo i rustikke tømmerstokke. Man hænger bemalede sten op i stuer og på vægge. Man opfører fjell inde i hytterne og endelig konserverer man naturen naturligt gennem tørring og spiser den (for mit vedkommende med stort velbehag).

Nu er en messe ikke en hytte. Faktisk tror jeg, at det at være i en hytte på fjeldet måske er det fjerneste, man kan komme fra et messecenter i en stor norsk by. Derfor kan ovenstående næppe læses som en antropologisk analyse af norske hytter, men skal nærmere ses som betragtninger over fænomenet messe.

Eksempelvis er spørgsmål om hvor meget sne taget kan bære ikke noget man taler om i Danmark.

Å skape hyttetradisjoner

Som både Thomas og Helen var inne på i sine siste innlegg kan vi finne mange produkter på hyttemessen som enten spiller på norske hyttetradisjoner eller som forsøker å skape nye tradisjoner gjennom velkjente motiver. Noe av det første jeg så da jeg kom inn i messehallen var utstillingen fra Rennebu Dør & Vindu, som hadde et solid utvalg dører i “gammel” stil. Dette var solide, robuste dører som var malt og deretter pusset ned slik at malingen skulle se gammel ut. På noen var det i tillegg malt motiver fra norske folkeeventyr, fra norsk natur, eller fra Kittelsen-motiver. Ifølge selgeren hadde disse maleriene blitt svært populære de siste par årene – omtrent annenhver dør de solgte hadde slike nå. Dørene ble som regel 2-3000 kroner dyrere av dette.

Man slipper ikke unna elgen på hytta

Det finnes jo selvfølgelig en rik tradisjon for dekorering av tradisjonelle norske bondeboliger – spesielt rosemaling – men jeg syntes likevel disse dørene var temmelig spesielle. Men det fikk meg til å tenke litt mer på hvordan hytter innredes og dekoreres nettopp for å skape assosiasjoner og koblinger til historie og til natur. Mark Vacher, den danske deltakeren på workshopen, fortalte oss under lunsjen vår hvordan danske sommerhus som regel ble dekorert med ting man kunne finne på stranden og i naturen rundt huset. I den typiske norske fjellhytta er det ikke mye slikt. I nye hytter er det som regel møblene, den arkitektoniske stilen og andre innredningselementer som for eksempel malerier og liknende som står for dette. I noen av utstillingene på hyttemessa kjente jeg igjen noen klassiske “bondebilder” som vi har på familiehytten jeg vokste opp med nordpå, noe jeg syntes var temmelig fascinerende.

Andre ting er merkelige hybrider av gammelt, naturlig og moderne. Se for eksempel dusjkabinettet i bildet under. Jeg vet rett og slett ikke helt hva jeg skal si om det – må tenke mer på det til i morra…

Tradisjonelt norsk dusjkabinett?

Hva viser en messe?

Sammenlignet med kollega Thomas sin beskrivelse av  verdens største baderommesse i Tyskland og mine erfaringer fra Båtmessa på Lillestrøm og boligmessa i Nidarøhallen er hyttemessa i Trondheim som en stor bod å regne. Likevel er de fleste nødvendige og unødvendige elementer for hyttelivet representert: Mange hytteleverandører reklamerer for sine tradisjonelle og mer moderne hyttemodeller, vinduer kan besiktiges i alle farger og fasoner, lafteteknikker vises frem, hytteinteriør som dører, møbler og innredninger kan bestilles i riktig aldringsmalt look og med illustrasjoner fra folkeeventyrene, og du kan naturligvis få kjøpt universalrengjøringsmidler, selvvanningspotter, spekepølser og myggfangere. Fra mitt ståsted er det selvsagt alt som knytter seg direkte og indirekte til energibruk som først og fremst fanger interessen: infrarøde badstuer, badestamper, hytteleverandørenes byggestandarder, varmepumper og andre varmekilder osv. osv. Da jeg gjorde det innledende sveipet over messa for å få oversikt, stoppet jeg noen sekunder for å trekke pusten og vurdere angrepstaktikk. Jeg sto lenge nok uvirksom til at en innbruddsalarmselger greide å fange meg inn. I utgangspunktet regner jeg ikke innbruddsalarm for å være et naturlig og nødvendig element i hyttelivet, så jeg spurte forundret om det var mange hytteeiere som trengte alarm og fikk følgende historie: Siden moderne hytter er fullt utstyrt med vann og allskens komfort trenger de kontinuerlig oppvarming for å unngå frostskader. Dermed øker brannfaren betraktelig, og da kan en innbruddsalarm kombinert med brannvarsling og webkamera være til stor nytte og glede for hytteeiere, så ja, hyttealarm er attraktivt for mange.

Helen Jøsok Gansmo liveblogger fra hyttemessen

Mens jeg tidliger har vært mest opptatt av å peke på alle materielle, tekniske og menneskelige aktører som påvirker om, hvordan og i hvilken grad hytter bygges og utrustes med energikrevende installasjoner, lærte jeg her at det også er interessant å se på de materielle, tekniske og sosiale elementer som kommer i forlengelse av de første: Har du først strøm og innlagt vann kan du likesågodt investere i strømkrevende og sosiale innstallasjoner som infrarød badstue og webcamera. Mye vil ha mer, eller? Hvordan er det med hytteeiere der ute? Føler de at utstillerne på en hyttemesse gir et representativt bilde av hvordan folk har det på hyttene sine? Eller er messa bare et utstillingsvindu til en drømmeverden som de færreste kjenner seg igjen i? Hva drømmer hytteeiere om?

The mysterious Norwegian hytte

We are two foreigners in this group of researchers, a Dane and a German. Being one of them I can tell you: it is not easy at all to get to grips with the Norwegian hytta. Luckily, almost every Norwegian loves to talk about his or her hytta. Many stories are told, and what every Norwegian knows about hytter is patiently explained to the ignorant foreigner.

Thomas Berker og Mark Vacher

Still, we who never have lived through a happy childhood summer at the family hytta find it difficult to understand. At the surface it seems simple: In their holidays Norwegians enjoy a simple life in the middle of magnificent Norwegian nature. But then it quickly gets difficult: There are seaside hytter and forest hytter and mountain hytter, I am told, and every type of hytte has a “typical” form and typical activities associated to it. Of course the “typical” form can be modified and often it is. And if you continue to ask about what happens at the hytte an endless variety of possible “lives at the hytta” reveals itself. The simple refuge in the middle of nature exists, no doubt, but an average “hyttefelt” providing all the luxury of contemporary homes is the fastest growing type of hytte right now. So what is a hytte? The quest continues. See you tomorrow at the fair…

Hyttemesse som frynsegode?

Etter nesten fem timers vandring omkring på messa kan jeg endelig sette meg ned med en tekopp og fordøye inntrykkene. Det var i utgangspunktet kanskje ikke de store overraskelsene, verken av utstyr eller hyttetyper, men like fullt en interessant opplevelse. Det skyldtes at vi traff mange hyggelige og imøtekommende folk på de ulike standene. De tok seg tid til å fortelle både om de ulike hyttetypene og reflektere omkring hytteliv, hva folk etterspør og hva man ser for seg er behovene i framtida. Et nyttig utgangspunkt for oss når vi ganske snart skal ut og intervjue hytteiere og sitt forhold til og bruk av hytta. Dessuten fikk jeg jo sjekket litt mer omkring en av de hyttene jeg selv er interessert i  – det er jo et frynsegode når en hyttemesse er en del av arbeidsdagen 

Hytteforskere fordøyer inntrykk fra hyttemessen. Fra høyre: Margrethe Aune, Eli Støa, Helen Jøsok Gansmo

High tech/Low tech

Bredbånd på hytta?

Allerede før vi kommer inn møtes vi av tre av de mest vesentlige elementene på en moderne hytte: badestampen står klar på utsiden av messehallen! Denne kan tilsynelatende tilfredstille alle hytteieres våte drømmer. Dernest er neste post på programmet to unge menn som skal få oss til å bestille mobilt bredbånd slik at vi kan oppnå ekte mobilitet og ta med oss jobben på hytta. Ved deres side står to unge damer som reklamerer for at vi skal ringe hytta varm slik at vi slipper å tilbringe hyttekvelden med å spille kort i boblejakka og med votter på hendene. Det ligger an til et deilig høyteknologisk opphold på hyttemessen. Det virker fristenede å hoppe rett i en vedfyrt badestamp og slippe alt styr med bredbånd og elektrisk oppvarming. Men jeg gleder meg til å sjekke ut mer av hyttas elektriske nødvendigheter!